Vår frues remedier

Språk: Alltunge 35%

Ferdigheter: Førstehjelp (2T-3T) Høytale (1-10%)

Mengde: 46 timer, VG: 8, Maks: 10

Skrevet av helgenen Justinius Thymus i tiden etter tredje rasekrig. Thymus hadde personlig opplevd håpløsheten bak å ikke strekke til etter slaget ved Uthelian, der hundrevis av døde alver og menn lå strødd og med bare unge Justin til å hjelpe dem. Thymus skjønte at hans tempel med sine gudommelige bøker på Høytale som var fullstendig utilgjengelig for lekfolk var ikke nok. Dermed skrev han ned «Vår frues remedier» som er en enkel bok som tar for seg grunnleggende teknikker for å redde liv på slagmarken. Vår frues remedier er bare en av flere bøker som Thymus skrev på denne måten.

En livleges bekjennelser

Språk: Alltunge 55%, Burulion 50%

Ferdigheter: Førstehjelp (5T-6T) Legedom (1T-2T)

Mengde: 80 timer, VG: 18, Maks: 6

Ichbal-Abd-Menon var livlege til Storsultanen Orzek-Othor-Uilbad, og legendarisk blant Burul-Ath-Nons leger. En livleges bekjennelser er skrevet etter at Ichbal hadde tjent Orzek gjennom mange slag. Boken er mer en samling anektdoter, og holder lite informasjon ang. legekunnskap. Hans fortellinger har derimot blitt oversatt til Alltunge, og for de som kjenner førstehjelp godt kan man trekke mye av Ichbals kunnskap ang. behandling av skader i felten. I tillegg kan en livleges bekjennelser blir en først introduksjon i legedom ettersom Ichbal fabulerer mye rundt de grunnleggende prinsippene i Legedom.

Liber Matris Terrae de Herbis (Moder jords bok om urter)

Språk: Høytale 45%, Alltunge 60%

Ferdigheter: Botanikk (2T-4T) Alkymi (1T-3T)

Mengde: 60 timer, VG: 16, Maks: 6

Moder jords bok om urter er skrevet av en dreven menneske alkymiker ved navn Sandor Aroborin. Dette er den første boken til Aroborin og er også den enkleste av de han har skrevet. Boken tar for seg en del enkle remedier og viktige urter som Aroborin forklarer om til den minste detalj. Urtene har han skrevet om først og boken kan derfor virke som en slags håndbok for unge kommende alkymikere (og leger) når det kommer til viktige og litt mindre kjente urter. Deretter skrev han om hvordan man lager remediene med urtene han han beskrevet tidligere. Boken ble originalt utgitt på høytale, oversettelser til Alltunge eksisterer, men få har klart å gjengi Arborins svært presise ordbruk, så bøkene på Alltunge er mer tungleste (+20 timer).

Girati herbae garthrakicae

Språk: Høytale 45%, Alltunge 60%

Ferdigheter: Botanikk (2T-4T) Alkymi (1T-3T)

Mengde: 60 timer, VG: 16, Maks: 6

Språk: Høytale 80%

Ferdigheter: Botanikk (2T-3T)

Mengde : 60 timer, VG: 20, Maks: 6

Skrevet av Giratus Senecos, En Duonosprest som var sterkt i mot de fleste smertestillende urter fordi mange av dem påvirket sinnet og at de i følge ham «åpnet døren for Eltu selv», han satt seg derfor ned og skrev en bok om farene som kom med disse. Boken er rik på illustrasjoner, og støtter seg på detaljerte beskrivelser og går i dybden når det kommer til å beskrive effektene, så Giratus hadde veldig god kjennskap til de. Boken ble med vilje skrevet på veldig avansert høytale for å begrense misbruk, ettersom man måtte være godt utdannet for å lese boken (og dermed mindre utsatt for å misbruke kunnskapen). Boken er relativ sjelden, men kan finnes i enkelte Duonos biblioteker. Enkelte Eruntempler er også kjent for å besitte kopier av boken. Det sies også at det skal finnes en annotert versjon, som nøkternt kommenterer på Giratus sine betrakninger, og slår ned på de verste dogmene, og trekker frem hans beste betraktninger. Denne er antatt distribuert av følgere av Saoun.

Liber Deorum

Språk: Høytale 30%, Alltunge 50%

Ferdigheter: Gudelære (1T-3T), Be(1T-3T)

Mengde: 60 timer, VG: 4, Maks: 4

Skrevet av Samhil Guralmon, den mest innflytelsesrike Erun forfatteren i nyere tid. Denne har allerede plassert seg som en sentral bok innenfor religiøs litteratur. Samhil tar det uvanlige ståsted og stiller seg utenfor sin egen religion og leverer en mengde betraktninger fra hver enkelt gud i Malmunds rike pantheon. Boken regnes som en god bok for nybegynnere, men kan være med å gi dypere innsikt for de som også har litt kunnskap om gudene fra før av. Boken har noen få ganger vært oversatt til Alltunge for enkelte adelsmenns underholdning.

Ludibrium Bestia

Språk: Høytale 75%,

Ferdigheter: Gudelære (6T-7T), Be(5T-6T)

Mengde: 80 timer, VG: 22, Maks: 6

Klavian Spott er en av Rothnoks mest myteomspunnende vredebærere. Han levde et liv under dekke som Duonos inkvisitør, men tok et voldsomt opprør med dem før han møtte sin sjebne. Dette manuskriptet ble skrevet av Klavian mens han fortsatt var regnet som en prest av Duonos og i bokverket bryter han ned den ene religiøse ordenen etter den andre. Han leverer sine erfaringer som torturist og som kritisk observatør. Boken ble oppdaget etter hans død og raskt forbudt, men noen eksemplarer skal eksistere, ett er kjent – det er lagret i det Apokryfe Bibliotek i Bredouix i sørlige Jakal.

Språket i Ludibrium er veldig vanskelig, og den er skrevet meget usammenhengende. Enkelte mener at Klavians verk burde overlates til offentligheten, fordi den gjør ikke noe annet enn å avsløre ham som den gale hunden han var.

Divina Mysteria

Språk: Høytale 60%, Alvisk 75%

Ferdigheter: Gudelære (5T-7T)

Mengde: 60 timer, VG: 17, Maks: 6

Divina Mysteria er en sjelden bok, og de fleste ligger i Duonos sine bokvelv av forbudte bøker. Noen av dem er fortsatt i distribusjon dog, og selv om bokverket er omstridt er det også regnet for å være svært bra. Divina Mysteria er skrevet av Iluina Maena, en alvisk student under Grenkel den Vise. Divina Mysteria ble skrevet under første rasekrig mens Iluina lå i dekning for å unngå forfølgelse i og med at hun var en svært erfaren trollkvinne. Bokverket ble beslaglagt i det hun ble fanget, bøkene ble gjennomlest og forbløffet mange av Duonos sine skriftlærde. Iluinas sjebne er ikke kjent, men hennes navn er ikke i henrettelsesprotokollene fra den store renselsen.

Det sies at det også skal finnes et annet bokverk skrevet av Iluina, «Occulta Divina», som var det siste hun skrev – og som ble fullført mens hun var fengslet, men dette har aldri dukket opp.

Facies Deorum

Språk: Høytale 70%

Ferdigheter: Gudelære (6T-8T)

Mengde: 120 timer, VG: 21, Maks: 5

Confessiones Domino Mortis

Språk: Høytale 60% + Mørkemål 50%

Ferdigheter: Gudelære (3-5T), Åndemaning (2-3T), Myter, Sagn og Sagaer (2-5T), Mørkemål

Mengde: 100 timer, VG: 20, Maks: 4

Skrevet av Inuentes De Hamtras i det andre tideverv. En gang en lærling av Aquil den mørke, som vendte seg til Yrals presteskap, der han gjorde seg fortjent til tittelen av «Den gale kjetter», en av de mest omstridte noen gang å entre Yrals presteskap. Denne boken går dypt inn i den religiøse delen av åndemaning, og dykker dypt ned i Yrals demonologi. Boken beskriver flere ritualer som sies å skulle kunne mane frem Dødsherrens demoner. Etter at Inuentes og hans tempel ble brent av Erun og Duonos tempelriddere, ble noen få eksemplarer spredt ut i verden. Denne viten regnes som ekstremt farlig og egne voktere av Yral har som oppdrag å finne, kreve og vokte disse uhellige skattene.

Uri Buttels gastronomiske manual

Språk: Hobbitol 45%, Alltunge 45%

Ferdigheter: Matlaging (5-6T)

Mengde: 60 timer, VG: 14, Maks: 10

Uri Buttel har i nesten et helt århundre forundret alle malmunds folk med sin kokkekunst. I «Lille Nøkket» har han servert kulinariske mesterverk til alle raser en utsøkt blanding av retter inspirert fra alle verdenshjørner. Hvem kunne ane at Orkisk phlokk og aldervinssaus kunne gå sammen?

Den gastronomiske manual dekker grunnoppskrifter fra mengder av Malmunds kulturer. Den dekker veldig mange grunnteknikker innenfor matlaging, men forutsetter solide ferdigheter fra før.

Mjødurt - Nytteplanten i din hage

Alltunge 50%

Brygge (1T), Matlaging (1T), Førstehjelp (1T)

20 timer 5 10

«Mjødurt - Nytteplanten i din hage» er en bok skrevet av Jekatrina Ilitsjova, som om handler planten Mjørdurt og hvordan den kan bli brukt, siden mjødurt er så nyttig så har den fått stor suksess, spesielt i nord hvor det ikke gror så veldig mye annet fôr. Jekatrina beskriver hvordan man kan bruke denne underlige urten til vin, mjød, øl, te, salat og noen ganger til førstehjelp og innholder mengder av oppskrifter, metoder og remedier som beskriver bruken.

Pytt og panne - Et dypdykk i Malmunds matkultur.

Alltunge 45%, Alvisk 45%, Dvergisk 45%

Matlaging (3-4T), Kultur: Alv (1-3T), Kultur: Dverg (1-3T), Kultur:

32-64 timer 12 10

Ingrid Eyvindsens «Pytt og panne», er en samling av anekdoter og oppskrifter, som forsøker å introdusere de forskjellige rasenes matkulturer til andre. Som en av tredje tidvervs mest kjente skriftlærde i mat og kultur dokumenterer disse dokumentene Ingrids kullinariske reise. – som noen ganger består av en hånd full sider, mens originalmanuskriptet som fortsatt mottar nye bidrag sies å rekke over tre hele bind.

Ingrids fokus på historiene og folket bak oppskriftene gjør at dette er en bok der man kan få dyp innsikt også i kulturene til de forskjellige folkeslagene. Men siden hun er en ganske dreven kokk selv, er en del av oppskriftene litt kompliserte for nybegynnere.

De snurrende hjul

Språk: Gnomisk 60%, 60% Alltunge (VG 13)

Ferdigheter: Mekanikk (3T-4T)

Mengde: 45 timer, VG: 10, Maks: 4

Traskpott Knarr levde et langt liv som omreisende mekanismesmed. I løpet av denne tiden bygget han alt fra enkle mekaniske leker til store mekanismer til festningsverk. Boken de snurrende hjul er kjent blant gnomene for å tar for seg godt evnen til å dimensjonere ting etter kreftene som mekanismen utsettes for. Det meste som bøkene tar opp er grunnleggende, men dekker veldig godt hvordan bygge robuste mekanismer. Oversettelsene som finnes er oversatt av Knarr selv, som ikke var så dyktig å ordlegge seg i alltungeversjonen.

Tegningene i De snurrende hjul skal visst være ekte mekaniskmer, og en av de er Knarrs ugjennomtrengelige skaplås, som er svært vanskelig å åpne med mindre man kjenner til innmaten.

De re metallica

Språk: Dvergisk 50%, Alvisk 30%, Alltunge 40%, Gnomisk 40%

Ferdigheter: Berglære 2-4T, Alkymi 1-2T, Kultur: Dverg: 1T

Mengde: 200 timer, VG: 10, Maks: 15

Skrevet at den dvergiske Erun-munken Fjalnir Knavmid i begynnelsen av andre tideverv. Denne boken skapte furore blant både dverger og annet folk fordi for kanskje første gang i historien tok en dverg bladet fra munnen og delte sin kunnskap om gruvedrift og metallurgi. Boken gjorde Knavmid uønsket i mange dvergiske riker, mens Kong Urbal av Nivmang anerkjente verket som «et grundig arbeide – som i bunn og grunn ikke frarøvet dvergene sine hemmeligheter, men ga god grunnleggende kunnskap til folk om hvordan man burde utvinne metaller.» Blant andre de andre rasene ble «De re metallica» selve læreboken i hvordan drive gruvedrift.

«De re metallica» er et verk i elleve bind, der alt av metallurgi og gruvedrift dekkes. Fjalnir sine grundige beskrivelser av alkymistarbeidet ved gruvedrift hentes ofte frem ved akademier som underviser i alkymi.

Bok I dekker en lang avledning om fordeler og ulemper ved gruvedrift. Her tar Fjalnir også for seg de problemene som gruvedrift kan skape, og nevner blant annet et slaggras som drepte en håndfull mosedverger.

Bok II Dekker hvordan man finner og identifiserer årer med metall.

Bok III Dekker hvordan årer oppfører seg.

Bok IV Dekker hvordan man organiserer gruvedrift, kutyme og lover ved gruvedrift. Her nevnes også hvordan man bør gå frem for å unngå problemer med sine alviske naboer.

Bok V Dekker graving og prøvetaging. Her blir Fjalir kritisert for å bevisst holdt tilbake mange av dvergenes metoder som de benytter for å effektivt arbeide seg gjennom berget.

Bok VI Dekker verktøy og maskiner, hvordan de bygges, smis, brukes og vedlikeholdes.

Bok VII Dekker analyse av malm, hvordan identifisere malm, og hvilke teknikker som passer best for effektiv utvinning av de spesifikke typene malm.

Bok VIII Dekker hvordan malmen skal knuses, brennes, vaskes og annet for å effektivt uvinne metallet.

Bok IX Dekker måter å smelte malm.

Bok X Dekker separering av metaller. Her går Fjalir dypt inn i alkemiske metoder, og oppgir flere direkte oppskrifter på hvordan det skal gjennomføres i stor og liten skala.

Bok XI Dekker andre mineraler som kan finnes ved gruvedrift og dekker hvordan man skal behandle de for å få rene salter og mineraler.

Gnumismatica

Språk: Gnomisk 65%, 70% Alltunge (VG 20)

Ferdigheter: Mekanikk (5T-8T), Retorikk(4T-6T), Regnskapsføring(4T-7T), Andre Håntverk (6T-8T).

Mengde: 102 timer, VG: 18, Maks: 8

Gnumismatica er utvilsomt et Gnomisk boksett, bestående av tre bøker. Gnumismatica I-III. Dette er en matematisk manual for anvent matematikk. Den tar for seg logikk, statistikk, fysikk og viser raske tegninger for de situasjonene man kan anvende de matetmatiske reglene. Boken hylles for å være svært praktisk, om enn litt nådeløs.

Budorins bok

Språk: Dvergisk 40%

Ferdigheter: Skjold (5T-6T), Rustning (4-5T),Taktikk (4-5T), Gudelære(2-3T)

Mengde: 60 timer, VG: 14, Maks: 10

Budorins bok blir holdt for å være en religiøs bok av Thardan. Den forteller om Budorin Storskjold sine åpenbaringer under beleiringen av Mjonsøkket. Den er en blanding av kampmanual og religiøs tekst. Spesielt tar den for seg gode skjoldteknikker, men også defensive fordeler man kan trekke fra rustning, og deler også mange taktiske ideer når det kommer til forsvar av festningsverk.

En avhandling om sverd - av Rickart Brunborg

Språk: Alltunge 50%

Ferdigheter: Langsverd (4T-6T)

Mengde: 42 timer, VG: 13, Maks: 10

Rickart Brunborg skrev mange våpenmanualer på sine eldre dager. Denne boken er en kort og meget solid innføring for en våpenfør langsverdbruker som ønsker å ta dypere titt inn i teorien bak sverdkamp. Likevel var Rickart først og fremst en praktisk mann, og det finnes mange øvelser i denne boken så den bør ikke leses uten at man tar praktiske øvelser inn i mellom.

Det siste stikk

Ono Krokbos nedtegnelser – En serie heldige innbrudd

Språk: Alltunge 35% / Orkisk 35% / Høytale 40%

Ferdigheter: Smyge (5T-6T), Dirke (5-6T), Lommetyveri (4-5T), (Orkisk 0-8%)

Mengde: 100 timer, VG: 15, Maks: 10

Ono Krokbo sine nedtegnelser er en klassiker. Høyt skattet blant Duains tilbedere, elsket av Halvinger og regnet som en viktig historisk tekst av lysets pantheon. De sies at alle betydleige kapitler av sambandet har en kopi av denne. Teksten har blitt oversatt til Orkisk av Gravskar «Mini» Krokbo – Onos adoptivsønn, og har blitt trykket til brystet av mange orker som litteratur som gir en sannhetsnær beskrivelse av orker. Onos direkte sitater av Gravskar sine kommentarer på orkisk har vekket mange lærde sin interesser for dette obskure språket. Krokbos nøyaktige nedtegnelser av sine innbruddsteknikker gjør det til en lærerik bok i tillegg til å være en strålende morsom bok om hysteriske sprell fra denne legendariske halvingen.

25 Henrettelser – feil til ettertanke

Språk: Alltunge 20% / Orkisk 30%

Ferdigheter: Lov og rett (2T-3T), Kultur: Kriminell (1-3T), Gudelære (1-2T)

Mengde: 25 timer, VG: 9, Maks: 10

Med hundrevis av henrettelser bak seg, tar Humna Hogels for seg de 25 forbrytelsene som fikk bøddelen inn i en kriminell løpebane. Som ekspert på Jogartas fuktige underverden, forteller han om feilene de gjorde, lovene som ble brutt og hvordan de ble håndtert av rettsystemet i Jogarta. 25 Henrettelser skrives i retrospekt etter å selv vært forbryter i 15 år. Overgitt i sin tro på Eliell gir han også andre innsikt i sine egne forbrytelser. De moralske betraktningene gjør at denne boken også er å finne i

Egals mysterier

Språk: Alltunge 65% + Mørkemål 40%, Gnomisk 45% + Mørkemål 35%

Ferdigheter: Egals evne (1-4T)

Mengde: 100 timer*, VG: 18, Maks: 4

Historien sier at Egals mysterier er Egals egen bok, men ble i virkeligheten skrevet ned av Egals assistent, Gnomen Haerfin Poegel. Poegel nedtegner grundig alle Egals eksperimenter og tankene rundt dem. Poegel skrev en oversettelse til Gnomisk i tillegg til den på Alltunge, og eksperter hevder at den Gnomiske overgår den på Alltunge, og er mye mer lettforståelig.

*Egals mysterier er en meget praktisk bok, den inneholder mengder av eksperiementer som også leseren må gjennomgå for å kunne lære av boken.

Kilden til Liv

Språk: Alltunge 65% + Mørkemål 40%, Alvisk 55% + Mørkemål 40%

Ferdigheter: Organmagi (1-2T)

Mengde: 50 timer*, VG: 15, Maks: 3

Kilden til Liv er en bok som ble skrevet av Oindel Laet, som mottok opplæring av Isobelia selv. Oindel skriver om sine første møter med livsmagi, og hvordan Isobelia gjorde ham i stand til å sanse livet rundt seg. Boken ble kopiert mange ganger på grunn av dens lettlesthet og ble regnet som en perfekt inngangsport til avansert metafysikk, men ble aldri regnet som en av nøkkelbøkene for trolldom, noe som gjorde jakten på disse bøkene mindre intens. Resultatet er at flere av disse overlevde inkvisisjonen, og kan finnes i blant skattene hos eksentriske samlere som er mindre bekymret for å anklages for trolldom.

Henkel Hovins nøkkel

Språk: Gnomisk 20% eller 20% Alltunge

Ferdigheter: Gnomisk (1-20%), Alltunge (1-20%)

Mengde: 100 timer, VG: 20, Maks: 20

Henkel Hovin vokste opp i et lite hel-gnomisk samfunn. Etter at krig brøt ut måtte han flykte og befant seg i en verden der ingen snakket samme språk som ham. Hovin var allerede en velstudert mekaniker og matematiker, og bestemte seg derfor å knekke koden bak alltunge. Boken er skrevet i tabellformater og ved hjelp av diagrammer, og kan leses både som innføring i alltunge og som innføring i gnomisk. Boken er svært vanskelig å forstå, men er sagt å kunne gi veldig stort utbytte for de som klarer å fatte hva Henkel tenkte når han skrev boken.

En reise inn i mørket

Språk: 35% Alltunge

Ferdigheter: Kultur: Ork (1T-3T)

Mengde: 30 timer, VG: 3, Maks: 5

August Plini var en omreisende Lekon munk som var kjent for sine reiser og reisebrev. «En reise inn i mørket» er en samling av slike reisebrev some ble skrevet i dypet av Shlok-Kra der han var med på å opprette handelsforbindelser med Shlòk-Knêduur. Plini skrev sjeldent type karakteristikker, og beskrivelsene er overfladiske, men likvel tilbyr hans beskrivelser av forhandlingene en innsikt i orkisk kultur som er utilgjengelig for de fleste.

Læren om dyd og last

Språk: 35% Alltunge

Ferdigheter: Kultur: Menneske (1T-3T) Kultur: Adel (1T-3T)

Mengde: 30 timer, VG: 3, Maks: 5

Balthasar Grym var en kjent forfatter for sin tid og skrev ned fortellinger og eventyr med hensikt å lære unge og eldre den rette vei å leve livet. Læren om dyd og last er en av disse, og inneholder mange flere små fortellinger med moral.. Boken er svært utbredt og benyttes av de fleste huslærere og i klostre som oppdrar barn. Fortellingene i boken blir gjerne brukt som en referanse av lærere og foreldre for å gi barna en god oppdragelse. Den mest kjente av fortellingene i boken handler om Kong Theobald som får evnen til å fovandle alt han rører til gull av Lekon, bare for å forstå at gull og gleder tross alt er to forskjellige ting.

Eulegi for de døende uvesen

Språk: 30% Alltunge, 35% Alvisk

Ferdigheter: Myter, sagn og sagaer (4T-6T), Historie(4T-5T)

Mengde: 120 timer, VG: 15, Maks: 5

Teowan Zim er oppført å være forfatter av Eulegi – Lite vites om denne forfatteren, men hun antaes å være en nonne av Saoun som levde i Magiens tidsalder en gang. Boken beskriver i detalj det tre år lange dødsleiet til en av de siste dragene. Omstendigheten av døden til monsteret vites ikke, beskrivelsen av skadene tilsier at den ble dødelig såret og tærer sakte bort uten evne til å forflytte seg. Nedtegnelsene omfatter mye kunnskap om de nådeløse eksperimentene som ble gjort på datidens fantastiske skapninger.

Flere kritiske røster har hevdet at dette bare er fantastisk litteratur skrevet i et forsøkt på å humanisere mørkets skapninger. Og at dette mest sannsynlig er fiksjon, og muligens også skrevet mye senere, ettersom de fleste kopier av boken er av mye nyere dato enn datoen for dragens død.

Okelsalt

Berglære: VG 16

Okelsalt har vært mørk kunnskap i blant dverger og sortorker i evigheter. Et sikkert tegn på at du virkelig har nådd dypet av berget er at krystaller av Okelsalt viser seg. Dvergenes lære sier at da har du nådd «djupet», og det er uklokt å grave videre.

Okelsalt sine egenskaper er flere, mest kjent er at Okelsalt er giftig. Ved inntak av okelsalt får man svartsaltsott – og blir først slapp og trøtt, så mister man kraften til å bevege lemmene sine, og etter noen uker havner de i en drømmeløs mørk søvn som blir vanskeligere og vanskeligere å få dem ut av. Ingen har hatt svartsaltsott lengre enn en måned, da dør de en stille død. Enkelte behandlinger finnes, der de helbredes ved å vaske saltet ut av kroppen. Dette er en voldsom prosess og krevende for helsen til den som er rammet.

Okelsalt har også dårlige egenskaper om det lagres sammen med mat. Mat som oppbevares ved okelsalt mister fort smaken, og vil etterhvert skrumpe inn og smuldre opp. Treverk likeså.

Mye mindre kjent (Kastet begrenses av Myter, sagn og sagaer) er Okelsalts effekt på trollmenn. Om mindre krystalles oppbevares i nærheten av trollmannen, vil han bli ute av stand til å ta opp emergens, substansmagi reduseres med en tiendedel, konsentrasjonskravet økes med 15 og trollmannen får -3T6 i all elementmagi. Om krystallen er i berøring av trollmannen dobles effekten. Større krystaller gir enda mektigere effekter.

Okelsalt blir en og annen gang smidd sammen med jern. Jernet blir da sort og «vrangsmidd», og får en del usedvanlige egenskaper.

Kobber

Bronse

Messing (Gulkobber)

Messing er et populært metall hos gnomene, som også er mestere i å lage legeringen. Messing lages av kobber og ulike mineraler, som er kjent under mange forskjellige navn i forskjellige kulturer. Messingmaking er kjent blant respektable metalurger.

Tinn

Sølv

Gull

Platina

Jern

Pris: 130 k pr kilo.

VG: 5

Jern er billig og mye brukt i hele Malmund. Metallet finnes mange steder og er utgangspunkt for stål. Jernkvaliteten varierer fra sted til sted, og flere mineraler holder på jern. Det kan utvinnes fra gruver, men også malm fra myrer kan være en kilde til jern.

Jern er relativt lett og smi og kan smeltes av de fleste kulturer. Redskaper og våpen av jern er relativt vanlig, og enkle redskaper i jern kan selv en respektabel bonde unne seg.

Stål

Stål er det ypperste materialet for våpen og rustning. Det er vanligvis en legering av jern og karbon. Det er sterkere enn jern, og holder eggen bedre. Det finnes mange typer stål, og noen av dem er dyrebare hemmeligheter. Felles for stål er at det er dyrt, og brukes kun der det må brukes på grunn av pris og tilgjengelighet. Typisk bruk er for finmekanikk, våpen, rustning og ekstremt sterke konstruksjoner.

Kvalitetene på stål varierer veldig, og begrenser smedens evne til å lage godt utstyr.

Dvergestål

Dvergestål er ikke et stål men et eget metall. Etter tusener av år med hemmlighold har kunnskap om dette sjeldne metallet nådd de andre rasene. Men fortsatt er det bare ett folkefær som kjenner hemmelighetene bak å bearbeide og smelte det om til våpen, smykker og verktøy.

Dvergestålet finnes kun dypt dypt under bakken, så dypt at ingen andre raser enn dvergene har klart å utvinne det. Ingen andre har kunnskap om å arbeide seg så dypt i berget.

Alvesølv

Alvesølvet er et stort mysterie. I magiens tidsalder var dette Alvenes foretrukne metall. De smidde utrolige ting med det fordi metallet var like lett som det var sterkt. Et metall som dvergene misunte dem sterkt. Onde tunger sa at det ble skapt av magi og at de som smidde det var trollmenn og svartekunsterene. I dag er det ukjent om dette var ord av misunnelse eller om det var noe i det. En ting som er sikkert er at etter at trolldom ble erklært å være syndig og trollmennenes ordner ble jaktet ned og brent var det ingen som lengre kjente hemmelighetene bak å forme og finne dette mystiske metallet.

Alvesølv ruster ikke, og er usårbar for tidens tann, slik som alvene selv. Det kan smies til skarpe egger, men er lett slik at det i våpenform blir underlegent dvergestålet.

En myte som hviskes i hemmelighet blant noen få eldgamle alver er at alvesølvet er et metall som finnes som sporstoffer over alt, men at det hoper seg opp i planter og planterester og slik finner veien i større konsentrasjoner i jordlaget. Myten sier at det å samle dette var en lektrollmannskunst fra evigheter før magiens tidsalder, at noen av alvene hadde en spesiell evne til å føle og forme dette metallet og slik kunne samle det i jordsmonnet og med smedverktøy også forme det. I følge alvene gikk hemmelighetene tapt da smedene deres ble drept, urettmessig anklaget for trolldom og sortekunst.

Onde tunger hos dvergene sier at en dvergisk bosetning i Omur avslørte alvenes hemmeligheter og lykkes med å utvinne og å forme alvesølvet. De sier også at dette var grunnen til at alvenene angrep og slaktet hele befolkningen i Omur, av frykt for at hemmeligheten skulle spre seg.

Svartjern

INT/Berglære: VG 21

Svartjern, eller dauejern er en legering av jern og okelsalt. Det blir mørkt på farge og «vrangsmidd» (-10 på HAND/Smi).

Våpen av sortjern gir +1 i skade om de bryter huden, og alle gjenstander av svartjern er umulig å påvirke med magi. Virkelig kraftig magi vil bare pulverisere gjenstanden.

(Begrenset av INT/Myter, sagn og sagaer) Svartjern mot huden til en trollmann vil gi ham +10 i VG på konsentrasjon og gi ham -3T i all elementmagi. Samtidig vil han være ute av stand til å samle mana fra substanser og emergens.

Mechentre

I magiens tidsalder var Mechentre sjeldent, nå er det praktisk talt utryddet. Denne tresorten ble studert av mange trollmenn, men dens hemmeligher ble aldri avslørt.

Mechentreet vokser med en enslig stamme som ender i knoll med mengder av små grener. Så etter å ha vokst i nærmere 100 år skyter de mindre greinene nye smågrener, og slik vokser det i århundre etter århundre.

Mechentreet har flere egenskaper som gjør det svært godt egnet for magi, dette gjorde at en tid var en hver fasjonabel trollmann utstyrt av stokk, stav eller andre gjenstander av Mechentree. Dette gjorde det sjeldne treet enda mer truet. Da magiens tidsalder tok slutt, helbredelsens tempel sto i brann, var det allerede nesten borte. Inkvisisjonen kjente Mechentreet sin høye stjerne i blant trollmennene og sørget for at det få siste eksemplarene ble brent sammen med sine eiere.

Laidon

Når en alv gravlegges plantes et Laidontre der han gravlegges, eller asken spres. Dette har blitt gjort siden tidenes morgen. Derfor er Laidon regnet som hellig av alvene, og all kutting skjæring eller hogging av slike trær blir regnet som en enorm fornærmelse og vil trirre alvene voldsomt. I magiens tidsalder kunne en alvisk treskald skape gjenstander av Laidontre ved å la treet gi avkall på lemmene sine, uten at treet tok skade – men etter at treskaldene ble utryddet har det blitt laget svært få alviske gjenstander av Laidontre.

Orkiske bygdeborger

I det en orkisk bosetning begynner å bli større enn 10-15 voksne individer begynner de å ta seg bryet med å befeste seg. I områder der de har brattere skrenter, berg eller andre former for naturlig forsvarsverk, trekker de mot disse og befester de delene av området som ikke har naturlig forsvar. I områder der det finnes mindre av slikt, søker de mot åser eller koller, og graver voller og bygger lave murer og palisader.

Gjenbruk

Mens Dverger og Menn bygger for at byggene skal stå i flere livstider har Orkene en annen strategi. De bygger for å gjenreise. Dermed brukes mørtel og bolter i mindre grad, og gjenbruk av raserte bygningsmasse er viktig. Dette gjør at raserte kolonier raskt kan bygges opp igjen, og det er et vanlig fenomen at raserte bosetninger er tilbake på plass bare noen måneder etter at de forlot dem.

Svartorkens habitat

Svartorkenes lysfølsomhet gjør at de sjelden velger å slå seg ned under åpen himmel. Hvis de først gjør det velger de å slå seg ned på de mørkeste og mest skyggefulle delene i området. Det vanligste er derimot at de inntar huler, underjordiske strukturer og gamle forlatte gruver. Større bosetninger som har vokst seg for store for boet deres bygger gjerne strukturer også utenfor habitatet. Først og fremst for arbeidssteder, vakthold og lager, men i noen tilfeller også for mer eller mindre. De er heller ikke ukjente med å grave ut voller og dalsider for å få steder å bo. De mer aggressive stammene er heller ikke fremmed for å drive halvinger ut av hulene sine.

Siden svartorkens habitat ikke så lett lar seg ødelegge og få er interessert i å overta de, er de også mye mer tilbøyelig til å gjøre habitatet til sitt. Svartorker har lange tradisjoner med steinhugging og deres ferdigheter i å utvide gruver og huler står bare tilbake for dvergene selv.

Blir de drevet ut av sine boliger har mange svartorker en tendens til å returnere etter tilstrekkelig lang tid. Svartorkene har også en lang tradisjon med muntlig overføring av steder der orkene har gjennopptatt bosetninger over lang lang tid.

Alvisk skogsbebygning

Teaeli – den enkle smak

Dette er den mest utbredte matstilen blant skogsalver. Det å spise er også et rituale, og det å verdsette maten er viktig. Derfor handler Teaeli om enkelhet, om å kjenne nyansene i hver ingrediens. Ofte serveres to enkle ingredienser – tilberedt til perfeksjon – for å harmonere og fremheve hverandre. Andre ganger serveres den samme ingrediensen to eller flere ganger for å kunne fokusere på forskjellen mellom tilbereding eller dyrkingsteknikk. Teaeli benyttes for det meste vegetariske ingredienser og elementer fra Teaeli brukes i Eliellklostre for de fleste raser.

Teaeli benyttes til spesielle måltider, men også i hverdagen. Og selv blant omflakkende skogsalver kan man observere at de spiser den samme ingrediensen ved sitt leirbål med små variasjoner av entene oppvarming eller råvare, for å sette pris på det de spiser.

Annaelisahavestri – tidens kjøkken

Alver er tidløse vesener – mens andre raser lever og dør, planlegger alvene inn i evigheten. Dette gjelder også mat. Det tidløse kjøkken handler om å også gi mat evig liv. De er mestere på å bevare og foredle mat gjennom tiden.

Tekstur, lukt, munnfølelse og smak

Det orkiske kjøkken dreier seg om tekstur, lukt, munnfølelse og smak. For orkene er teksturen til maten nesten viktigere enn smaken selv. Og ikke minst, teksturen må harmonere med smaken. Lukten kan både harmonere, men også noen ganger forlede den som spiser. Mat som lukter forferdelig men smaker fortreffelig blir regnet som god stil. I orkisk kultur er det å spise når man får noe servert veldig viktig, det å forføre folk til å forsøke å smake på maten regnes som svakhet. Utseendet på maten er derfor regnet som svært uviktig, og det å pynte eller forskjønne maten er regnet som forfengelig og bortkastet, og håner et godt måltid

Driksmíði

Dvergene er mestere i å brygge – og takket være Driksmíði – bryggekunst – kommer mye av næringen til en gjennomsnittlig dverg gjennom øl, mjød og andre brygg. Dvergøl er kjent for å være rikt, tykt og velsmakende, og vil kunne holde en dverg gående lenge selv uten mat.

Kamptunge

En dialekt av Orkisk kalles bare kamptunge – dette er samlinger av intonerte brøl, hyl, smerteskrik og snøft som brukes for å kommunisere i kamp. Dette språket-i-språket gir orker mange fordeler i kamp. Orker kan fortelle at de både lettere vet hva som skjer med sine kampfeller (+1T i kamporientering mellom de som snakker kamptunge), og de kan bruke brølene til å hurtig endre taktikk i midten av slagene sine (+1 i Taktikk hvis den som kommanderer og de som kommanderes snakker kamptunge). I tillegg er det kjent at krigere kan bedre samarbeide i kamp (+2 i INT/Kamperfaring dersom finter involverer to med Kamptunge og offeret ikke har det).

Ukedagene

Ukedagene har fått navn etter elementene, solen og månen. Disse navnene har røttene sine helt tilbake til tidlig i magiens tidsalder.

Ignidi – Ilddagen, den første dagen i arbeidsuken. Ved som hogges på Ignidi brenner lengre sier gamle folketro.

Terdi – Jorddagen, andre dagen i arbeidsuken. Dette er blant dverger kjent som Thardanstoog – eller Thardans dag, og lykkedagen for smeder og gruvearbeidere. Blant mennesker og gnomer er dette dagen man bør kjøpe verktøy på.

Kaldi – Luftdagen, den tredje dagen i arbeidsuken. I følge folketro er dette dagen da været er mest ustabilt.

Aquadi – Vanndagen, den nest siste dagen i arbeidsuken. Mange fiskere regner denne dagen for å være en heldig dag å fiske på.

Lundi – Månedagen, den siste dagen i arbeidsuken. Denne dagen regnes som spesielt mystisk og Nox Lundi – månenatten regnes som farligere, og besatt av mørke krefter.

Soldi – Soldagen, som blant de fleste anses som en fridag. Soldagen regnes som å være velsignet av Lysets Pantheon. Det sies også at det siste mørke ble drevet ut av Malmund på Soldi.

Ukene

Hver måned har nøyaktig 5 uker. Disse ukene har fått navnene sine etter gudenes og tillegges også forskjellige egenskaper.

Luxsen – Lysets uke. Oppkalt etter lysets pantheon. Erun, Eliell, Iona og Duonos.

Umbren – Skyggenes uke. Oppkalt etter skyggenes pantheon. Lekon, Duain, Firion og Thardan.

Tenebren – Mørkets uke. Oppkalt etter mørkets pantheon. Yral, Thynos, Rothnok og Garthrak.

Natusen – Naturens uke. Oppkalt etter naturens pilarer. Iona, Firion, Thardan og Thynos.

Fatasen – Sjebnens uke. Oppkalt etter sjebnegudene Apeguden, Den sovende guden, Quthulka.

Månedene

Malmunds måneder er gitt navn etter ordenen de kommer i. Unumen er den første måned, Duomen er den andre og så videre. Det eneste unntaket er uken/måneden «Festen» som ikke går under noen måneder, og regnes for en spesiell festperiode. Månedene har fått navn fra Høytale, noe som forteller oss at de ble navngitt etter mørkets tidsalder – eller kanskje de ble gitt til Malmunds folk av gudene selv som fablene sier.

Unumen – Den første måneden.

Duomen – Den andre måneden.

Trimen – Den tredje måneden.

Quamen – Den fjerde måneden.

Quimen – Den femte måneden.

Sessimen – Den sjette måneden.

Septimen- Den syvende måneden.

Octomen – Den åttende måneden.

Novomen – Den niende måneden.

Decimen – Den tiende måneden.

Undumen – Den ellevte måneden.

Dudumen – Den tolvte måneden.

Festen – Den trettende måneden eller 61. uken alt ettersom hvordan Festen telles.

Nyingsdag

1. Unumen

Tidligere Saounsvake. En dag for nybrottsverk og planlegging av det nye året.

Therons dag

2. Duomen

Ereks dag

6 Duomen

Den lange natten

17. Trimen

Helbredelsens dag

24. Trimen

Narrens dag

1. Quamen

Gledens dag

1. Quiment

Tyvenes natt

11. Quimen

Opplysningens dag

6. Sessimen

Solsikkenes dag

24. Sessiemen

En av mange merkedager hos Iona.

Vevnatta

17. Octomen

Silkeslørenes natt

11. Decimen

Skogens hvile

20. Novomen

Firiontilbedere jakter ikke denne dagen. Det sies også at dette er den dagen da det er trygt å ferdes i skogen, for ingen villdyr ønsker å trosse en dag som er hellig for Firion.

Nox Tempestum

16. Novomen

Fjellkvelden

20. Undumen

Etter dvergisk tradisjon skal alle trekke tilbake til fjellet til fjellkvelden. Også kjent som Thardanskveld. I mange dvergesamfunn lukkes også portene for vinteren denne kvelden, og alle forrådene skal være i hus. Dermed blir dette en dag der mye arbeid gjennomføres, men i det solen går ned går dvergene til ro, og samles i dvergehallene for øl og sang.

Gravblot

11. Dudumen

Dette er en dag der alle fra alle religioner tar fri for å hedre de døde. Dette er dag som gjerne brukes på gravgårdene for å stelle med gravene og minnes de døde. Det sies at denne dagen lar Yral dødsrikets porter stå på gløtt slik at de som savner sine kjære kan få et glimt eller et ord fra dem.

Garthraks natt

17. Dudumen

Festen

Festen er en av de største høytidene i året. I høytale er dette ordet for feiring, og denne uken benyttes til tilbedelse og feiring av året som kommer og året som gikk. Den deles av de fleste kulturer rundt på Malmund. Festen er knyttet til Malmunds kalender, og tar for seg de «gjenværende dager i året» etter at året har gått sine sedvanlige 60 uker.

Typisk for festen er at man feirer årets slutt og det nye årets begynnelse. For de som bor nord på den nordlige halvkule er det også en feiring på at solen snur og at det går mot varmere dager.

I den vestlige verden blir navnene i høytale brukt på de fleste dagene av presteskapet. Precadi (Prekenens dag), Cibodi (Matens dag), Lekondi (Gledens dag), Risudi (Latterens dag), Quiedi (Stillhetens dag, Pax-Quiedi (Den fredelige stillhets dag). Dette er imidlertid bare navn som brukes av prestene når man snakker om dagene på tvers av tilbedergrupper. For de fleste vil festlighetene ofte bestemme navnet på dagen. (F.eks. er det vanlig for vanlige lekontilbedere å kalle Cibodi for Gledesblotsdag).

«Den svake tiden»

I det et orkisk barn blir født feires morens overlevelse og det nye barnet i én dag. Morens overlevelse belønnes med nærende retter og drikker i den neste uken. Barnet på sin side går en stille tid i møte. I frykt for Bethanac , er det tradisjon at orkiske barn blir for det meste forsøkt ignorert i de første leveår. Mange foreldre finner på kallenavn på barnet, som helst ikke skal være for kjærlige. For Rothnoks hustru er kjent for å spise de barn som holdes kjære, og derfor preges «den svake tiden» av lite kjærlighet og rutinemessig stell og mating. Barn som dør under denne tiden sørges det over i stillhet, for i orkenes samfunn er barnet enda ikke en del av stammen.

Innlemming

I barnets oppvekst holdes det øye med barnet – når han står støtt, om det har god helse, hva barnet løfter, om det forsøker å bidra. Ofte er det et sett med kriterier som barnet må innfri før innlemmingen . I dette ritualet blir barnet tatt inn i familien og stammen og blir et fullverdig individ. Dette er en stor feiring, og i større samfunn er det ikke uvanlig at grupper av barn innlemmes sammen.

Raachtvaan (Krigsropet)

Det største og viktigste tiden i en orks liv er Raachtvaan, krigsropet. Dette ropet marker avslutningen på barndommen og begynnelsen på orkens liv som kriger. Her brukes ordet kriger i orkenes egen forstand – en voksen ork sin stadige kamp mot sine omgivelser. Før krigsropet er ungdommen bare en tilrettelegger og en hjelper i andres kamp, men i det lyden av hans eget krigsrop hjaller i fjellene begynner hans egen kamp.

Barsel, fødsel og de første år

I det en dvergekvinne forstår at hun er gravid, er mor den første som får vite hva som har skjedd. Dette er viktig fordi hun som husholdningens overhode har fundin – avsatte midler for akkurat denne hendelsen. Med den største diskresjon setter hun hjulene i gang – håntverkere blir satt i sving for å smi smykker, forberede stoff, og bestille mat og ikke minst malt til bairnail, mødrsup og fairngail som alle er viktige for mor og barn. Oftest gjør hun også en avtale med en steintyder som kan gi henne hint om kjønnet.

Intael-veale – begynnelsen

Alvene regner et barn for å eksistere ved Omou-intael, fra det øyeblikket kvinnen forstår at hun vil kunne bli mor, dette er det første steget gjennom Intael-veale – det første stadiet i en alvs liv.

Beeliendano – båndknyttingen

Den neste veale som er forventet i en alvs liv er Beeliendano. Igjen er dette noe som en mann eller kvinne oppdager, og alvene bruker lang tid på å vurdere om de er klar for å gå inn i denne fasen. I det de tar valget, står de foran en stor endring. De velger ofte å endre klesdrakt, de begynner å vandre eller søke områder der de ikke tidligere har vært, og de blir mer sosiale. Ofte velger de klær og hårfrisyrer som forteller andre at de har valgt beeliendano, og søker de som gjør det samme. Men år og år igjen kan gå før de finner den de er ment å knytte bånd med.

Båndknytting mellom raser, samme kjønn og halvblodsalver

Alvene som helhet er i ånd og tro helt dedikert til livsvarig troskap. Tanken på utroskap eller annet er i følge dem selv helt utenkelig. Det med makt å skille to som er «ment for hverandre» kan få dødelig utfall. Alvene mister sitt livsmot og dør.

Det er derfor akseptert, selv om det er assosiert med skam, at en alv noen ganger knytter bånd med en annen rase, eller til og med et samme kjønn.

I båndknytting med en annen rase skjer en underlig ting med alvene. I stedet for å fortsette sitt udødelige-uendelige liv vil alven ta opp sin livspartners livsløp. I alderdommen vil alven også, på sitt vis, bli eldre, og i det partneren dør vil det vanligvis heller ikke ta lang tid før alven også sier farvel til sitt jordlige liv.

Jamet

Noen timer unna Elbano, i fjellene ligger byen Jamet. Denne lille befestede byen kretser seg om Ihallabar, det mest berømte Shem tempelet i Burul. Det sies at ingen som driver sitt arbeide fra Jamet skal falle offer for Shems dolk. Derfor finnes det en og annen i Jamet som har valgt å forsøke å flykte fra sin sjebne.

Illiyeve

Illiyeve er Herounot alliansens hovedstad. Den er alliansens største by og holder ting for affærer som angår alliansen. Av denne grunn er representanter for hver bystat tilstede her til en hver tid. Illiyeve er alliansens tryggeste havn, og huser dermed de største handelshusene og de mest langtrekkende handelskortesjene.

Bredouix

Dette er en by i sørlige Jakal. Bredouix er en bystatene i Herounot-Alliansen i Byen er kjent for Eruns Apokryfe Bibliotek, som er ett av de største samlingene av sjeldne bøker i Malmund.

Port-en-Arran

Elven Arran som strekker seg gjennom hele Granevion når havet ved Port-en-Arran. De skiftende sandbankene gjør at å navigere fra havnene og oppover elven kan være utfordrende, så det å være elvelos er svært innbringende. Likevel tiltross for dette er det ikke få skip som søker Port-en-Arran for å losse av sine varer, fordi vannet i Arran er selve livsblodet til Granevion, og Granevions hunger etter eksotiske varer virker umettelig.

Evion

Sentralt i Jakal ligger Evion. Evion er hovedstaden i Granevion og er en svært gammel by. Her ligger blant annet Maermadel – et av de største templene til Eliell. Fra gammelt av var byen en alvisk storby og de storslåtte byggene holdes fortsatt ved like. Og kanskje derfor huser også Evion mindre grupper med alver bak sine murer.

Gjennom tidene har Evion brent ned, blitt bygget opp igjen, og forsvarsverkene har gått igjennom utallige forbedringere ettersom herskere har ønsket sette sitt spor på byen. Montagne de Fer, slottet som huser herskeren av Granevion er en formidabel festning, en underfundig blanding av nytt og gammelt med tårn og spir som det sies fra gammelt ble bygget for å forsvare seg mot drager og andre mytiske skapninger. Les murs de l'isolant huser i dag rikets farligste fanger, men blir sagt å kunne holde på selv de mektigste av trollmenn i magiens tidsalder.

Esjølo

Grevskapet Esjølo hersker over landområdene rundt Esjø og elvene som knytter seg til dem. Esjølo har typisk hold streng kontroll over handelen opp og ned elvene og har derfor historisk alltid hatt stor innflytelse i Fladen.

Jogarta

Hertugen av Jogarta kontrollerer en av de viktigst kystbyene i Fladen. Med handel mot Akosta og Cordoban er Jogarta Fladens port til eksotiske varer.

Halldorn

Halldorn i Pregia er jarnlands mest vitentunge by. Som et religiøst senter for Erun tilbedelse og med hele landests unge adel i opplæring er dette en by der opplæring og akademia står veldig sterkt. Bibliotekene her overgåes kun av de store bibliotekene i Bredouix i nordlige Malmund.

Striura

Hertugdømmet Striura i Pregia, med familien Vaugrenard i sentrum, er et eldgammelt og stolt område, der hovedstaden Estrina er best kjent for sine vakre havner, særegen arkitektur og store fiskemarked.

Estrinas særegne arkitektur bærer tydelig preg av alvisk påvirkning og gjør også at det gamle tempelet «Vilicus Oculi» er en severdighet. Det gamle tempelet er et av de største Duonos templene i Jarnland. Selv om Estrina har tempelet i sin bakhage er det ikke slik at Duonos står spesielt sterkt i byen og hertugdømmet. I mange år har tempelet ikke vært i full drift, og det har lenge vært snakk om tempelet ennå skal vedlikeholdes av de få akolyttene og presetene, eller om det skal bygges om til noe av større funksjon…

Siiv-Uallin

Omgitt av høye mørke murer ligger Siiv-Uallin, byens hjerte. Byen ble bygget etter tegninger av Egal, festningsmurene fletter seg inn i byen slik at man aldri er langt unna selve festningen uansett hvor man går i byen. De som ikke kjenner byen går seg ofte vill, for murenes buktinger gjør at byggene i praksis danner en labyrint, og det anbefales at man skaffer seg en kjentmann om man skal noe sted utenfor handelskvarteret.

Siiv-Uallin har eget kloakk og vannsystem under byen, som dekker flere nivåer i et nettverk som få kjenner i dag. Der under ligger også katakombene som før ble bruk til å begrave byens døde.

Cordoban

Sørligste kystbyen i Jagdan er hertugdømmet Cordoban. Med en historie som strekker seg mange århundrer tilbake med kamper mot inntrengere fra Gradaslov, Burul og Corto er Cordoban en by av stor militær viktighet, og har i løpet av historien skiftet eiere mellom rikene. Men med Thynos Ambolt som skille mellom Cordoban og de sydlige land er det Jagdans knallharde Duonos styre som har satt sterkest preg på byen.

Det tydeligste tegnet på dette er «Sverdet» en Duonos festning og tempel som beskytter Cordobans ytterste pynt mot havet i sørvest, mens fjellene gir dekning fra angrep i øst. I ly av sverdet ligger Cordobans flåte ankret opp, stolte krigsskip klare til å nedkjempe inntrengere og pirater.

Cordoban er også kjent som siste utpost for de som skal krysse Ambolten. Med sine lumske skjær og ville kastevinder er dette havområdet beryktet over hele Malmund. Derfor er det mange som søker en trygg havn i Cordoban, enten etter å ha lykkes igjennom eller om man har forsøkt og feilet.

Breemplatene

Dvergene som tidlig begynte å risse i gull for sine største historieskatter har Breemplatene, fra hulene i Breem. Disse ble oppdaget av Dvergiske nybyggere i Magiens tidsalder. Breemplatene er 7 plater av et sett på 27 som antageligvis er fra Mørkets tidsalder. Disse inneholder myter om tiden før mørket. Ingen vet hvor Breemplatene finnes i dag, de forsvant under første rasekrig, men det finnes nedtegninger av innholdet i disse. Eruntempelet i Fesh sitter på en komplett kopi av alltunge oversettelsene med historiske annotasjoner og de store hallene i Kawaern holder ett sett med gullplater som sies å være et nøyaktig kopi av seks av disse platene.

Saelivin og Usuerath

Det finnes noen få alver som levde i magiens tidsalder og disse har gitt historikere historier som kan tenkes å stamme fra hendelser som skjedde i mørkets tidsalder. Usuerath var en alvisk fabelsamler som levde frem til 2. tideverv, han samlet på historier og hadde en bok han holdt for seg selv frem til han bestemte seg for å «vandre videre» . Denne boken handlet om historiene han hadde arvet fra Saelivin, Usuerath var Saelivins barnebarn. Saelivin kunne fortelle at han med sine egne øyne hadde sett spor av gudenes herjinger i Malmund, og kunne fortelle om det han hadde blitt fortalt om tiden før og under mørket. Dette møtet mellom to alver som begge maktet å leve i tusen år regnes av alvene å være den sikreste kilden til kunnskap mellom årtusenene.

Homres fall

Eg seier at hakka finnas enno, ho kjenne navnet Homresbane og kan åpne alt ho treff. Dei seie at om ein bære hu blir ein mørk i hu, og besett av Okel sjøl.

Dvergene kveder ofte om Homre, og gruvens skatter og dype ganger. Det sies at fra dypet der fantes dvergestål i favner og at det fantes ganger der som glitret i diamanter og gull i samme tak. Her oppdaget dvergene evigstålet og alt som ble smidd i Homres smier ble polert til det gnistret som sølv.

Men Homre var dyp, alt for dyp. Den nådde ned i mørket der Okel hvilte, og dvergene ble bitt av grådighet og alle Homres gaver gjorde de bare mer umettelige. Det sies at det var dvergen Miklor som slo slaget som fikk Homre til å briste. Hva som kom ut av dypet er omstridt, noen forteller om et mørkt beist, and sier at det bare var en storm av mørke som drev dvergene gale.

Det som alle dvergiske kvad enes om er at når dagen grydde var Homre tømt og mørket strømmet over Malmund. Skapelsesverket som skinte som en perle var nå dekket av mørke.

De sorte dragene

Rådet av 12

Eevar Osan

For de fleste trollmenn var Eevar urfaderen av den moderne magi. Selv om han lå i graven lenge før Grenkel opprettet Akademiet, var Eevar opphavet til de tidligste formene for mørkemål.

Izzat

Izzat er en trollmann som dukker opp i skriftene utallige ganger, men hver gang fortelles det svært lite om hvem han er eller hva han gjorde der. Det man vet om Izzat, er at han var av burulsk blod og han beskrives alltid som en rimelig og omgjengelig mann. Ut i fra tekstene vet vi at Izzat ikke spesialiserte seg innenfor noen form for magi, og at han ikke hadde hatt noen læremester, men at var godt skolert i de fleste former for magi. Enkelte spekulerer derfor om Izzat var den som spiste Bradán Feasa, fordi han dukket opp rundt da den forsvant og det kan da kobles til hans generelle viten om de fleste skolene. De resterende mener at han rett og slett bare kom godt overens med de fleste magikerne og derfor fikk han nok informasjon til å kunne forstå de forskjellige skolene.

Izzat lagde bøker av der han hadde nedskrevet samtaler med andre av sine samtidige magikere. Flere av disse debattene og diskusjonene regnes som sentrale for å skjønne avansert metafysikk.

I det helebredelsens tårn stupte og første rasekrig brakte løs, så erklærte Izzat seg nøytral. Han tok ingen sider. Da han ble spurt om ikke hadde forståelse for Aquils posisjon, eller om han virkelig støttet lysets pantheons sin avgjørelse svarte han at ikke noe av det var verdt å bruke tiden sin på.

Izzat og hans følgesvenner reiste i stedet sørover tilbake til Burul-Ath-Non og opprettet et tårn som fungerte som et bibliotek, tårnet har mange navn, men de mest brukte er Izzats tårn, Tårnet i sanden og Visdommens tårn. Tårnet har blitt sakte begravet av den intense ørkenen, noe som har beskyttet det fra tyver og følgere av Duonos. Tårnet inneholder ikke bare de utallige tekstene Izzat samlet gjennom årene men også en del litteratur fra magiens tidsalder.

Det sies at Izzat etterlot en nøkkel, en kobberdisk dekorert med to laks som svømmer i sirkel. Det ryktes at ved å ofre blod fra Duonos presteskap og blod fra en trollmann vil laksene vise vei til tårnet.

Jordrid – seersken

Jordrid – som gikk i lære hos Egal, var hans øyner og ører i nordre Ramark.

Arthos den Evige

Arthos den evige var en autodidakt lekmanns trollmann og henga seg til studier av trolldom tidlig i magiens tidsalder. Da var han allerede mange hundre år til tross for at det rant menneskeblod i årene hans.

I en tid studerte han sammen sammen med Aquil og Isobelia fordi hans evner allerede lot ham ignorere døden, men etter en stund sto det klart for ham at «Jeg var gått fra å være elev til studieobjekt». Da trakk han seg tilbake og samarbeidet bare sporadisk med de forskjellige etablerte kollegiene.

Arthos sine studier sammen med Isobelia hadde introdusert ham til teoriene om metamorfose – at det kunne være mulig å forandre seg selv ved hjelp av trolldom. I sin hybris over å ha bekjempet døden fryktet ikke Arthos Isobelias formaninger om farene ved «foranding av den forandrende». I stedet la han frem teorier om at absolutt kontroll først var mulig for de som hadde fridd seg fra frykten om å miste seg selv i jakten på prefeksjon.

Da Aquil beordret ham foran rådet av 12 for å dele sin kunnskap førte dette til et fullstendig brudd med den akademiske verden. Arthos trakk seg tilbake fra offentligheten. I skjul opprettet han sitt eget kollegie med en håndfull studenter langt i fra Gradaslov.

Det var kjent at Arthos sine metoder ikke var for sarte sjeler og at han hadde tydd til dødsmagi ved flere anledninger, likevel trakk han til seg studenter. Sultne på kunnskap og lokket av at Arthos kjente hemmeligheter som selv rådet av tolv var ute av stand til å komme til bunns i var studentene hans noen av de skarpeste, men også de mest skruppelløse. En av disse var Vladio Haaram.

Endernun Terne

Endernun var i en kort periode elev av Arthos, men forlot ham for sitt hemmelighold og sine morbide interesser og ble i stedet for en av Aquils beste elever. Lenge lå det an til at Endernun skulle bli Aquils høyre hånd, men fokuset til Endernun ble et annet. Hans oppdagelser av dimensjonene gjorde at han fullstendig mistet interessen for Malmunds politikk og Trollmennenes renkespill, i stedet gikk han over i torpor i uker av gangen og tilbrakte bare noe få dagen på vårt plan før han forsvant inn i blant dimensjonene.

Lenge var Endernun kjent for sine utrolige beretninger om dimensjonene og de tingene han brakte tilbake, Sakte men sikkert ble Endernun annerledes, han interesser for hva som skjedde i Malmund forsvant, og den en gang svært så sosiale Endernun ble folkesky og apatisk.

Beleiringen av Mjonsøkket

Budorin Storskjold var annen-kommandant ved Mjonsøkket, en dvergisk utpost som forsvarte Mjonsøkket, en dal som ledet ned mot

Slaget ved Istorvann

Med møtet mellom tjue tusen mann, riddere og langbueskyttere og knappe ti tusen alver på den andre burde møtet ved Istorvann blitt et blodbad uten like. Seks tusen høyalviske bueskyttere var på flukt.

Ad silentium

Historiker og Duonostilbeder Gorandiar av Indapuria ble berømt for sine ord, «Sandhet og Sindighet deler ikke alltid samme side i en bok». Med disse ordene begynner han sin avhandling om historieskrivingen i det første tidverv. 130 år inne i uskyldens tid tar han til orde for å lese første tidevervs historiebøker som «skrevet som advarsle og skremsle, og ikke nødvendigvis sandfulle». Han mener at grunnen til at de er skrevet slik er for at de skal virke som et vitnesbyrd til grusomheten bak trolldom. Han legger heller ikke skjul på at det kan tenkes at trolldom i sin helhet er mer en myte enn virkelighet og at farene bak fortellingene om magi og maktkamp først og fremst handler om å snu gudene ryggen slik trollmennene gjorde.

Gorandiars fabuleringer legges ikke så mye vekt til i hans levetid, men bøkene hans lever videre. Dette får også fotfeste i Duonostemplene, og man ser et skifte fra inkvisisjonens jakt på trolldom til å også favne de som tilber onde og ugudelige krefter.

Themotakus og den sorte garde

Themotakus Adronal var høybåren og født inn i gullvektens hus. Han var tidlig sendt til Corto for utdannelse og for å skånes for den blodige knivingen mellom husene. Han var en svært dyktig student og var blant annet opplært av Dahlia av Addan i forhandlinger og handelskunst. Skånet fra de fientlige forholdene mellom husene var Themotakus også blitt en nær venn av Aviktin Uhl, yngste sønn av Fyrsten av den Røde Lotus.

Da Themotakus kom tilbake til Gradaslov ble han satt til å styrke forbindelsene mellom gullvektens hus og Attah Bahl, mogulen i nordrikene av Burul. Han kontrollerte tilgangen på Bobiir-tømmer og var en mulighet til å få tilgang til stål fra Elbano som var kraftig regulert av Stormogulen.

Themotakus reiser ledet ham ut i ørkenen på vei mot Elbano. Kamelene i karavanen hans ble angrepet av sandhaier og flere av følget hans var død av tørst før de ble berget av en enslig sandalv som gikk ved navne Odalaen. Han viste dem veien til en skjult oase så de kunne berge livet. Themotakus ble imponert av måten alven hadde godtatt en liten gave for å berge dem, fremfor å utpresse dem for alt av verdier, at han søkte å lære mer om den skarpsynte alven og folket han tilhørte.

Themotakus lykkes i å rekruttere alven som veiviser og rådgiver i ørkenen, og etter måneder på reiser var det allrede knyttet sterke bånd mellom dem. I det Themotakus skulle dra nordover igjen var han motvillig til å skille lag med Odalaen, men Odalaen var motvillig mot å følge ham videre fordi at å forlate ørkenen var å forlate sandalvene, noe han ikke ønsket. Men Themotakus så muligheter der andre så hindringer og spurte Odalaen om han kunne finne flere alver som kunne være villig til å forlate ørkenen. Han forklarte om situasjonen i Gradaslov og om hvordan stedet hungret etter vaktsomme øyne som ikke lot seg lokke inn i renkespill og intriger.

I det Theomatkus returnerte til Gradaslov hadde han et følge på 73 sandalver. Sammen med sandalvenen gikk han til Aviktin som nå satt i høysetet for det dunkle huset, og tilbydte deres tjenester i forsvar av ham.

Den sorte garde ble sentral i å stabilisere Gradaslov igjen. Aviktin, som etterhvert så verdien i de små stillfarne vaktene, og kledde dem opp i sorte, lette rustninger og lot dem vandre fritt for å sikre freden. Garden vokste til hundretalls, og er nå å finne både i Gradaslov og på elveslettene rundt byen. De er Shem-templenes største fiender og gjør tjeneste som byens øyne og ører.

Glasskrigen

Ved Furvall i sørlige Jarnland var dvergekongen Tharlam Ljome blitt berømt for sine glassmier. Dvergenes bergkunne gjorde at de kunne farge glass på de fagreste vis, og kjente kunster for å slipe og forme glass slik ingen andre kunne.

Dette gjorde at Furvall glass var berømt over hele Malmund, og ettertraktet. Et Furvall glass var verdt sin vekt i gull ble det sagt, og herskere verden over sloss om å få sine drikkekar derfra.

Trident blokaden

Fyelias, Thorielias og Foethelias var nå alle forulempet og valgte å holde råd om hva som skulle gjøres med situasjonen. Utenfor skogene deres visste ingen om hva som var bestemt. Ikke før Furvalls yngste prins Harvan Ljome, bestemte seg for å dra på smidsigningsferd til en av sine nyeste glasshytter.

«Thorir var den fyste som falt. Ei pil sto langt inni bringa millom brynje og skjorta hånoms» forteller Furvallkrønikene. «So gjekk det værre te, pilane falt frå ingen stade, i ei kort ti høyrdes brøl og ljom fra falne dvergar, so var det stilt».

Bare Terim Tordbærar sto tilbake, han var valgt til budbringer fra Tridenten, samlingen av de tre klanene. Beskjeden var klar, «den dverg som setter føttene sine inn i Tridentens skoger – dør».

Kong Tolvar raste av tapet av sitt yngste barnebarn, og han sverget hevn med det samme. Men før fylkingene var klare kom budbringere fra fjellene fra andre dvergekonger. Fra Sørfjosen, Innidheim og Fjørfylket kom det meldinger - alvenes skoger var stengte, alle forsøk på å entre, å forhandle eller å smyge seg gjennom var fåfengt, i skogene ventet piler og død.

Striden om Saedhaelan

I tiden etter den tredje rasekrigen ble alvene mer innesluttet, og trakk seg tilbake til skogene sine. Men båndene mellom alvene var sterkere enn noen sinne. Om alvene sitt antall var redusert til en liten brøkdel av sin tidligere stolthet, var alvene de ikke lenger klaner med sine områder. Det var ett folk med et felles mål.

Orkeopprøret

Massive ressurser var brukt på å bygge festninger, smi våpen og

Karhoggs død

Bobiir

Bobiir er en tretype som vokser i skogene i nordlige Burul – de vokser høyt og rett og trevirket er svært kompakt, solid og ekstremt bestandig. Treslaget er svært populært i Burul og områdene rundt Grada, men handel med dette treslaget går også nordover. Det sies at trevirket aldri råtner og brukes derfor til templer og andre bygninger som skal stå over lang lang tid. Selv om det er ettertraktet er det derimot ikke særlig å bearbeide for tømrere siden det er så hardt. (VG +5 i HAND/Trearbeid)

Faerash – Ildask

Ildask kan man finne i store deler av områdene nord for Grada. Denne tresorten er nokså sjelden og vokser seg ikke høy, men er svært sterk og halvgjennomsiktig, rødflammet, og svært ettertraktet blant treskjærere.

Blant alvene brukes tresorten her til ornamenter foran ildsteder, vinduer og lamper, fordi den plukker opp lys veldig godt.

Søtose

Søtose er en tresort som kan vokse seg 20-30m høy, gjennom våren og sommeren blomstrer den med ørsmå hvite blomster som henger fra trekronene, etter de er bestøvet sprer de ørsmå frøene sine sammen med en søt, klebrig veske fra tretoppene. Denne sprer seg i luften, og i områder med mye søtose kan man både smake og lukte den.

Områder som har mye søtose er preget av den. Den klebrige vesken fester seg over alt, og, mens den er skapt for å gi bra grobunn til søtosens frø er det også andre planter som trives godt i vesken – spesielt moser. Dette gjør at områder med søtose ofte er tungt mosegrodde, og selv byggverk og trestammer er grønne av mose.